Folketellingen 1851 for Dublin City, Irland

58,993 dokumenter

Du kan endre kategori eller samling

Bosted

År

Sted

Legg til detaljer

Nøkkelord

Match alle kriterier nøyaktig

Nullstill skjema

Alle samlinger

Folketelling og valgmanntall

Andre

Folketellingen 1851 for Dublin City, Irland

Folketellingen 1851 for Dublin City, Irland

58 993 kilder

Indeksen for folketellingen for byen Dublin 1851 ble satt sammen av Dr. D. A. Chart i det 20. århundre fra de originale dokumentene - siden ødelagt i 1922 i brannen ved Public Record Office. Charts indeks, som inneholder navn og adresser på 60.000 personer i husholdninger, har nå blitt konvertert og gjort tilgjengelig i digitalisert form av Seán Magee. Indeksen er akkompagnert av skannede bilder fra den originale 1847 Ordance Survey Town Plans, for og hjelpe brukere og identifisere spesifikke adresser. Stilte spørsmål: Navn Adresse Sokn Nord/sør for elven Liffey Om folketellingen: Folketellingen for 1851 ble utført av politiet som fungerte som tellere 30. mars 1851. Noe som var spesielt med denne folketellingen var at familiemedlemmer som var fraværende fra husholdningen da tellingen ble foretatt, også er inkludert; i 91 husholdninger var overhodet 'fraværende' eller 'borte', dette inkluderer Thomas Shaw som var fraværende fra en kanalbåt ved Broadstone (Royal Canal) Harbour. Enda 30 overhoder ble registrert som 'dratt vekk', selv om den konkrete betydningen av dette varierte; det ble brukt på individer som Mary Ann Plant i 31 Meckelburg St. Lower, som hadde 'dratt til Amerika'; Michael Byrne, tidligere i 84 Church St. som hadde 'dratt til fattighuset' og Michael Fields i 8 Rogerson's Quay som hadde 'dratt til sjøs'. I 122 tilfeller hadde overhodet 'flyttet' en betegnelse som kunne bety flere forskjellige ting: (a) forandring av adresse innenfor en by, som var tilfellet med Isaac Usher, tidligere bosatt 18 North Earl St., som hadde 'flyttet til Kingstown'; (b) emigrasjon, som gjaldt William Branagan fra 7 Aldborough Place og Thomas Fitzgerald fra 2 Parkgate St., som begge hadde 'flyttet til England'; samt (c) innleggelse ved et sykehus - en Bridget Rafferty, tidligere bosatt i Brown St. North, som ble registrert som å ha 'flyttet til et asyl'. Dette detaljnivået - selv om det er sjeldent i indeksen - er svært nyttig for slektsforskeren som prøver å finne nøyaktige datoer og steder for flytting. Hvor det mannlige overhodet for husholdningen var fraværende, ble kona eller det kvinnelige overhodet for husholdningen oppført i indeksen. Denne informasjonen ble oppgitt for 66 husholdninger (omtrent 27% av alle de fraværende fra folketellingen for 1851) av kona eller andre kvinnelige slektninger. Ved å også registrere kvinner som var til stede da tellingen ble gjennomført i tillegg til fraværende mannlige overhoder fra husholdningen, åpner de også for muligheten til at disse kvinnene faktisk kan ha vært bosatt selvstendig fra mennene av ukjente grunner. Men disse tallene er ikke helt sikre og forandrer ikke statistikken. I et lite antall av tilfeller ble overhodene skilt fra andre i husholdningen med samme navn ved at de ble oppført med yrke eller ektefellens navn. Indeksen er ikke begrenset til husholdninger, men inkluderer personer som arbeidet ved forskjellige institusjoner da folketellingen ble gjennomført. Disse inkluderer blant andre: the Royal, Richmond and Arbour Hill Barracks; the North and South Dublin Union Workhouses; Trinity College Dublin; the Royal Dublin Society; the Rotunda, Meath and Richmond Hospitals; the Dublin House of Industry; the Richmond Bridewell, and Grangegorman Prisons; the Bank of Ireland; Jury's Hotel, etc. Sammenligne Chart's Index og Thom's Directory: En sammenligning av Chart's Index med 1851 utgave av Thom's Directory, viser viktigheten av indekser til slektsforskere som undersøker slekt i Dublin. Chart's Index dekker alle hoder i husholdninger i byen natten den 30. mars, mens Thom's lister skattebetalere og ekskluderer de som leide boliger og hytter. Indeksen er derfor mye mer omfattende enn noen annen kilde for byen Dublin. Hvorfor denne databasen er viktig: Bakgrunn Ødeleggelsen av den 19. folketellingen for Irland er trolig det største tapet slektsforskere i Irland har lidd. Irske slektsforskere har forsøkt å fylle dette tomrommet med avskrevne dokumenter fra kildene, kjent som 'erstatninger til folketellinger'. De mest brukte erstatningene - the Tithe Applotment Books (sammensatt 1823-1838) og Griffith's Primary Valuation (sammensatt 1848-1864) og Thom's Directories (sammensatt etter 1845) er av liten eller ingen nytte til de som søker etter forfedre i Dublin. Alle disse undersøkelsene er basert på de som eide land og hus, og forsøker ikke og dokumentere de virkelige boforholdene, og heller ikke leieboerforholdene i Dublin, som var en svært vanlig boform i Dublin på midten av 1800-tallet, hvor to eller flere familier bodde i leiligheter i et hus. En viktig erstatning til folketellingene som har overlevd for byen er indeksen av overhoder for hushold i Dublin fra folketellingen for 1851 for Irland, sammensatt av Dr. D. A. Chart. Chart's Index Chart's Index, bevart i nasjonalarkivet (CEN 1851/18/1-2) inneholder to håndskrevne bind, ett for Dublin City South og ett for Dublin City North. Indeksen er sammensatt fra familienavn tatt fra folketellingen skjema B. Chart's navngir indeksen etter gatenavn innenfor hvert enkelt kirkesokn, og er ikke lett og bruke med mindre slektsforskeren allerede har en adresse. Den nåværende indeksen er blitt sammensatt for og gjøre Charts originale indeks lettere tilgjengelig og enklere og bruke. Tilstanden til de to bindene er også nokså dårlig etter 85 år: de er innbundet, og ryggen på den som dekker Dublin South er ødelagt og har noen løse sider. Denne indeksen forhindrer dermed at de to bindene blir påført ytterligere skade. Opphavet til indeksen har semi-offisiell status. Den er nevnt i 47 PRO DK Report, 1915, som oppgir at i fraværet av gode nok fødselsregistre, ""har folketellingen for 1851 vært nyttig i å fastslå bevis for alder"". Dette beviset var spesielt viktig for og kunne verifisere søknader for alderspensjon. Derav, ""en katalog over familier som er bosatt i Dublin på den natten da folketellinge ble holdt er nå blitt satt sammen fra folketellingen og vil heretter bli brukt for og sjekke påstandene til søkerne og lokalisere familier som bor i Dublin, som har ukjente adresser. Katalogen har blitt ferdigstilt av D. A. Chart; den vil spare folketellingen for mye unødig bruk og vil være svært nyttig for slektsforskere etc."" Selv en erstatning for folketellingene, uansett hvor nyttig den er, kan aldri overgå den originale folketellingen. Chart's Index er likevel mer enn en enkel liste over hoder i husholdningene og inneholder mye nyttig informasjon. Den er derfor en viktig og unik kilde for historikere og slektsforskere. Geografisk dekning Denne indeksen dekker de sentrale delene av Dublin - den indre bykjernen mellom kanelene, og består av omtrent 59.000 navn og adresser til overhodene på husholdningene fra 21 sokn, 15 på sørsiden av Liffey (St. Audeon, St. Andrew, St. Anne, St. Bridget, St. Catherine, St. James, St. John, St. Luke, St. Mark, St. Michael, St. Nicholas Within, St. Nicholas Withouth, St. Patrick's Deanery, St. Peter, og St. Werburgh) med et totalt befolkningstall på 33.565 eller 56,9& av byens befolkning, og 6 sokn fra nordsiden (St. George, St. Mary, St. Michan, St. Paul, St. Thomas, og Grange Gorman) med et totalt befolkningstall på 25.429 eller 43,1% av befolkningen i Dublin. Erkjennelser David Craig, Director of the National Archives, for tillatelse til og publisere Chart's Index. Rob Goodbody, John Martin, Tony Malloy, Liam Nolan og hele stabben ved the Planning Department, Dublin Corporation, for tillatelse til å bruke de skannede bildene for 1847 OS Town Plans. Paul Ferguson, Map Librarian, Trinity College Richard Kirwan, Director of the Ordance Survey of Ireland Ian Cantwell, for hjelp med introduksjonen til kartene Om forfatteren Seán Magee ble født i Dublin i 1943. Han ble utdannet ved CBS Westland Row og College of Tech., Kevin St. (BSc, London Uni. Ext.). Han arbeidet som en kjemisk tekniker i industrien og utdanningssektoren i 40 år. Han var alltid interessert i historie i alle aspekter - Irsk, vitenskaplig og generelt. Han er også en boksamler og har spesialisert seg i vitenskaplig materiale fra 1800-tallet og Irsk historie og slektsforskning. Han startet og undersøke sin egen familiehistorie i 1988. Han ble interessert i det rike kildematerialet tilgjengelig, relatert både til historie og slektforskning, som er tilgjengelig i National Library og Ireland og National Archives of Ireland.

Relaterte kategorioppføringer:

Andre

Irland